Yogurt på alt

De siste 10 månedene har forbruket av yogurt tatt seg opp betydelig her i heimen. Yogurt kan nemlig brukes til alt! Typen yogurt er det som kalles tyrkisk naturell yogurt, altså litt syrlig yogurt uten tilsatt frukt, bær eller sukker. Naturell yogurt er ikke bare sunt, men kan brukes til langt mer enn cornflakes eller musli. Siden våren har vi brukt yogurt på denne måten:

• På vaffler, kjeks og brød i steden for rømme
• I vaffelrøre i steden for melk eller fløte
• Som dip til potetgull (blandet med krydder eller dipmix)
• Som kald saus til kjøtt, fisk og grønnsaker (i steden for f.eks. smeltet smør)
• Som topping til frokostblandinger og cornflakes
• Med knust kjeks, knekkebrød eller pepperkaker som en slags dessertgrøt
• Som topping på pepperkaker i steden for blåmuggost eller tubeost
• Til tacos i steden for creme fraiche eller rømme
• I steden for majones til kjøttpålegg
• Som marinade til kjøtt og kylling
• Som væske i brøddeig
• På bakt potet i steden for rømme
• Til å jevne ut supper
• I smoothie eller milkshake i steden for melk

Dette er likevel ikke alt man kan bruke yogurt til. Vil man ha en sunnere variant av den tradisjonelle dessertyogurter, kan man ta naturell yogurt og tilsette frosne eller ferske bær, frukt eller nøtter. Vesentlige sunnere enn kjøpeyogurten som inneholder opp til 10-12% sukker! Man kan også lage mykost, iskrem og mye annet med yogurt, men de tingene har jeg ikke prøvd meg på.

Man kan ikke erstatte absolutt alt med yogurt, for yogurt kan ikke kokes slik rømme kan. Til rømmegrøt må man derfor bruke rømme, men på veldig mange områder der rømme eller creme fraiche er det «naturlige» valget, kan naturell yogurt brukes. Yogurt er magrere, uten at det er tilsatt noe kunstig for å få fyldigheten man ofte vil ha i kremete melkeprodukter. Yogurt skal også være bra for magen og fordøyelsen.

I Sverige betaler jeg 18-19 kr for en liter tyrkisk yogurt. I Norge er literprisen høyere, opp til ca 60 kr literen på Jokern på Svullrya! Det er ran på åpen gate, men antagelig finnes det en mellomting. For oss to rekker en liter yogurt i to uker, og bøtta kan gjerne være åpnet hele tiden, siden yogurt holder seg fint i to uker i kjøleskapet (med lokket på). Smaken blir litt mer syrlig mot slutten, men ikke sur. Kjøper man en litersbøtte, kan den i etterkant brukes til bærplukking, oljeskift på bilen eller oppbevaring av småting. Det er både miljøvennlig og praktisk.

Påsken 2016

Så er påsken 2016 over. Strengt tatt er det noen timer igjen, og vi har ikke gitt opp helt, noe som gjenspeiler seg i at vi i kveld (andre påskedag) skal spise rester av lammelåret og se siste halvdel av TV2 sin påskekrim.

I år ble det Sundsvallspåske igjen. Det skjedde også i 2011 og i 2012, så vi er godt vant. Vi innledet «feiringen» med Jansons Frestelse til middag på langfredag. Leelene er ekspert på den retten, som er mest vanlig å bruke til jul. Husk å ha nok strøbrød på toppen av Jansons’en, ellers blir det lite tyggemotstand i maten.

Årets påskeegg.

Påskeaften tok vi oss en biltur til byen Härnösand, som ligger ca 40 minutter nord for Sundsvall. Først besøkte vi en bondegård som har eget utsalg av ost. Vi kjøpte fire lokalproduserte oster. «Morsom ost» (i motsetning til kjedelig ost kjøpt i butikk) er noe vi har begynt med de siste årene. Gårdsostene har ofte bedre smak, utvalget finner man ikke i kjedebutikkene, og man støtter lokale bønder. Deretter tok vi turen til fylkesmuseet på Murberget, som ligger i samme by. Vi har vært der før, og bare noen av utstillingene var nye, så vi brukte ikke så lang tid der.

Før vi reiste hjem, kjørte vi opp på et lite fjell og spiste hjemmelagde muffins med sjokolade og rosiner i skogen. Bare for å si at vi også hadde snø, skog og skispor i vår påske! Og naturligvis, Kvikk Lønsj! Selv om den het noe annet og bare hadde to fingre per pakke.

Muffins.

Vel hjemme igjen var det tid for lammesteik. Den har en egen historie; da jeg kom hjem fra butikken, oppdaget jeg at steika på 1.7 kg bare hadde kostet 22 kroner! Butikken hadde nemlig gjort en slags trykkfeil, og på etiketten stod det at steika veide bare 0.33 kg. Dermed ble strekkoden feil, og det oppdaget ikke kassadama. Mens lammesteika egentlig skulle ha kostet 120 kr, betalte jeg altså 22 kr. I tillegg må det sies at steika ble utrolig god. Faktisk tør jeg påstå at det er det møreste lammekjøttet jeg noensinne har spist. Steika fikk 3 timer i ovnen på først 150 grader og til slutt en time på 175 grader, noe som viste seg å være perfekt. Man kunne nermest spise kjøttet med sugerør!

Men før steika ble satt til livs så måtte selvsagt Leelene lete etter påskeegg. Det fant hun i et skap. Egget hadde hjemmelaget marsipan i seg, dyppet i sjokolade og med cashew- og pistasjnøtter inni.

På påskedagen tok vi det mer med ro. Dagens prosjekt var en påskelønsj med sild, hjemmelaget rekesalat, fargede egg, laks, litt lammerester, rester av Janssons, den nyinnkjøpte osten, hjemmelagdede scones (små engelske rundstrykker), varm kakao og kaffe/te. Muffins til dessert. Etter denne litt sene lønsjen var vi så mette at det ikke ble noen middag.

Lønsjbord.

Andre påskedag er den litt kjedelige påskedagen der ting avsluttes. Har man ikke reist hjem fra ferien ennå, så gjør man det nå. Vi skulle jo ikke reise noe sted, men satte i steden til livs restene av lammesteika, og så siste halvdel av TV2s påskekrim, basert på en bok av Agatha Christie. De siste bitene i påskeegget måtte også bøte med livet, samt de siste muffinsene. Og dermed var den påsken over!

Oppskrift på hjemmelaget «påskerekesalat»:

150-170 gram pillede reker
4 store ss majones
12 sukkererter
20 gram gressløk
2 ts Dijonsennep
(Egg)

La rekene renne av på kjøkkenpapir hvis de ligger i lake. Bland rekene, majonesen, sennepen, halvpartet av gressløken (finkuttet) og oppkuttede sukkererter i en bolle. Serveres som topping på hardkokte egg delt i to, til fisk eller som pålegg på godt brød. Dryss resten av den finkuttede gressløken på salaten ved servering slik at du får fin grønn dekorasjon.

Meny uke 11

Nå i vår er planen å spise litt mer GI-mat, eller lav-GI-mat. Altså mat med lav glykemisk indeks. På norsk; mat med færre og saktere karbohydrater. Dette har ikke noe å gjøre med anti-karbohydrattrenden som pågår nå, der man propper i seg bacon, smør og fløte, men handler mer om å få blodsukkeret under enda bedre kontroll. Derfor kutter vi ut karboene til enkelte middagsmåltider. Det er bare en vanesak at man må ha poteter, pasta eller ris til middag hver dag.

Men vi har ikke blitt helt ekstreme, så derfor kan en ukemeny se slik ut:

Mandag: Kyllingfilét med ertestuing
Tirsdag: Panert torsk med wokgrønnsaker
Onsdag: Kjøttsaus og pasta
Torsdag: Kokte egg med stekte sjampinjonger
Fredag: Skinke, egg og grønnsaker i kokossaus
Lørdag: Grillpølser i brød
Søndag: Hjemmelaget pizza

Her er det bare tre middager som inneholder noe særlig med karboer; pølsebrød, pasta og pizzabunnen.

Til frokost og lunsj spiser jeg for tiden noe av dette; kokt egg eller salat eller rugbrød eller kvarg eller knekkebrød med tomat på. Målet er å ha kontroll på blodsukkeret samtidig som jeg går ned i vekt. Utfordringen er at man går rundt og er sulten hele tiden, men det er også en vanesak.